fredag 12. oktober 2012

De ivrie hjelperne.

Så synshemmet som jeg er, så trenger du mye hjelp tenker du. Og vil hjelpe meg når du er i butikken å kanskje ser meg streve meg frem ved de store butikkhyllene på dagligvarebutikken. Men jeg klarer meg kjempefint når jeg handler. Det tar bare litt lengere tid enn det du tror. Det er fordi jeg må lete for å finne de riktige varene. jeg vet som regel hvor de er plassert. Og øynene mine de klarer ikke feste seg å zome seg inn på f. eks melka som står i kjøleskapshylla bak en glossy dør selv om jeg står nærme døra der melka står. Det er fordi jeg har øyne som går fort frem å tilbake i vill fart på grunn av en øyensykdom gjør at ikke jeg kan styre øynene slik som du kan. Det er en utfordring sm jeg takler bra. Men jeg får stive blikk fra andre kunder som handler å tenker på at “han må jeg hjelpe.” For de tror sikkert at det går fortere hvis jeg hadde hjulpet han slik at det går fortere å lettere for han å komme seg ut av en slik travel butikk som dette. Jeg elsker å handle inn til dagens middag å andre varer som jeg vet jeg bruker, mange spørr om å om igjen om de kan få lov til å hjelpe meg, Og da skjer det som jeg hater aller mest: Det er å falle ut av modusen som jeg er i når jeg handler. Å glemmer hva jeg skal se etter, eller kanskje er ferdig å skal gå å betale for meg. Jeg anbefaler deg å bruke denne teknikken hvis du vil at jeg eller andre synshemmede skal hjelpes i en dagligvare butikk eller andre butikker:

*Gå helt bort til vedkommende.

*Presenter deg.

*Hør om vekommende trenger hjelp. Hvis ja kan du få lov å hjelpe til.

*Respekter å få Nei, Og ta nei for et nei er lurt.

*Spør vedkommende hva han eller hun trenger hjelp til og vent på svar.

*Godta at du bli ledsager lurt å gå og ikke løpe under hjelp av vedkommende. Ledsagertekknikk kommer til å bli brukt.

*En lett samtale kan være lurt slik at det ikke blir for masete.

*Respekter når vedkommende sier “Takk for hjelpen. for nå klarer jeg meg selv”

Det siste er:  ikke stirr etter personen med stivt blikk for å se om vedkommende trenger hjelp. Mange av oss synshemmede er svaksynt og ikke blind, og kan merke sånne blikk selv om du tror at ikke den synshemmede merker det. For det hender at jeg merker sånne stive blikk av folk som tror at jeg trenger hjelp. Å da blir jeg lei meg.

Det må nevnes at hvis jeg trenger hjelp så hendvender jeg meg til butikkpersonalet selv å ber om hjelp.

Ingen kommentarer: