Fakkelhinder

Nå i denne søte førjulstid har jeg skikkelig problemer når jeg skal gå meg en tur i sentrum. For Butikker å handelstanden setter ut sine fakler når det nærmer seg jul for å få oss til å handle mere. Men det kan være vanskelig å se disse faklene og føle de med staven for da flytter de på seg når jeg tupper en fakkel med stavtuppen. Og ikke nok med det: for da kan den brendbare å varme væsken som er i faklene når de er tent skvulpe over og kanskje komme på mine klær å sko, pluss begynne å brenne i mine klær. En gang stod jeg over en fakkel som var sett i en liten snøskavel til pynt, og jeg så ikke denne skavelen siden den var liten og jeg gikk rett på. Og jeg følte verken skavelen som fakkelen stod på og jeg merket noe varmt som var under meg nesten og jeg så ned og rykket raskt tilbake for å sjekke om det ikke var noe brann på mine klær. Heldigvis var det ikke det . Jeg har hørt flere lignende historier der en synshemmet nesten fikk klær brent opp, men det gikk bra med denne personen til alt hell.  

La dette være en skikkelig vekker som man må tenke på når man setter en slik fakkel rett på bakken osv. Et tips er å bruke fakkellykter som man kan sette fakkelen inn i eller fakkelfester som man setter på veggen og har fakkelen i, for da er det lett for den som skal inn i buttikken for å se om det er noe juletilbud der, og man kan trygt gå ut igjen uten å gå rett i fakkelen som kanskje står på et trappetrin osv.

Jeg må ha alt i hodet når jeg går se Denne artikkelen her om det å gå en visuell gåtur som jeg må gjøre for å komme meg frem uten hjelp. Og når noen legger et extra hinder i min visuellle gåturplan så kan det gå skikkelig galt. For jeg vet ikke hvor neste gang den samme butikken setter fakkelen hend, for da kan den stå et annet sted i nærheten som jeg ikke er opps på. Man kan å bryte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven uten å vite det.

Hjelp meg med å få fjernet disse faklene å sett de et trygt sted neste gang du åpner din butikk for kundene dine. da kan alle komme seg trygt frem i denne stressperioden som en julehandel ofte er!

Det ber jeg deg om som kjøptman eller kvinne, slik at akkurat du får flere kunder.

Tilgjengelighet stopper Norge.

i dag leste jeg artikkel i dagens gd. lokalavisa her. om at enveis kjøring og sykkelvei gjorde at handlemønsteret forandret seg over natta fra å være god handel til å ikke være handel i det hele tatt når den kom for de butikker som har tilhold der. For da endret myndighetene kjøremønsteret til bilførene radikalt i Lillehammer. Og dermed fikk jeg denne ideen om å blogge om det å tilrettelege for syklister å andre som har en funsjonshemming å trenger tilretteleggin på veier å gangfelt pluss fortauskanter. Jeg vil ikke ta for meg denne artikkelen helt, men jeg har erfaring med at hvis man tilrettelegger bra for de det gjelder så blir det enten bra eller dårlig. Men av å til leser jeg sånne artikler der alt stopper nesten opp fordi man tilrettelegger steder å uteområder slik at alle kan komme seg frem, enten det er  syklister, gående eller funksjonshemmede som trenger spesiell tilbasninger av uteområder osv. Så jeg lurer på hvis man tilrettelegger slik, så har jeg i den oppfatning at Norge som er verdens rikeste land stopper opp helt bare på grunn at man må tilrettelegge slik at alle har best utnytte av disse stedene. Enten på jobb, hjemme og i offenltilige steder er det nå krav om tilpasninger og syklistene krever mere sykkelveier over hele landet. Men Norge henger langt etter våre naboland når det gjelder slik tillrettelegging.

Jeg var i en by i Sverige som heter Karlstad for noen år siden, der har de tilrettelagt uteområdene slik at det er lett for syklister som har egne sykkelveier å sykle på. Men jeg la å merke til at de hadde satt opp noen ledelinjer som synshemmede bruker for å navigere seg fram  ved å føre stokken langs denne ledelinjen slik at man kan finne fotgjengerfelt som å var merket slik at her er det et fotjengerfelt du er på. Ved hjelp av disse ledelinjene kan man lett finne inganger til offentlige bygninger å hvis de har lagt ledelinje inne i bygningen kam man fort finne  Informasjonsteder osv. Trappemarkering har de å gjort også.

Her i lille Norge er vi en sinke når det gjelder tilrettelegging. Men det kommer seg. Men man ser eksempler som den i artikkelen som nevnt litt eller at jeg leser lignende artikler. 

Det å tilrettelegge er bra for her jeg bor er det lite tilrettelegging med sykkelveier ledelinjer for synshemmede, og tilpasninger for rullestol å folk som bruker barnevogner når man går tur med ungen sin. Mange tror at det å tilrettelegge er for dyrt, men nei det er ikke dyrt når man vet at for eksempel ulykkestattestikken går ned. Som nevnt er kommunen som jeg bor i, har liten peiling på det å tilrettelegge sine bygninger. Jeg prøver å prøver å få jobben min til å tilrettelegge de avdelingene jeg er på, men de var usikre. Jeg trenger lys, men de mener at litt lys for være nok, eller så får du bruke sollys som en erstatning. Men jeg er lysømfinlig i øynene mine, å sollys er lite gunstig som arbeidslys for en som er sterk svaksynt å trenger mye arbeidslys for å ikke anstrenge se alt for mye. Men jeg har fått de på gli, for de har kjøpt inn teip med gul å svart farge som de å jeg skal gå rundt å legge i trapper å ting som jeg ikke ser så godt. Men jeg er usikker om det kommer til å klare å få det til at det er de selv som må ta noen kurs om det å tilpasse stedene sine for sine brukere som trenger spesiell tilpasning, for det er ikke jeg som skal gjøre den jobben for det er hvisse regler som er satt opp for universell utforming som det kalles.

En ting de aldri markerer er glassdører. De ser jeg IKKE. RiMi her i Ringebu satte opp sånne glassdører forran disken med pålegg å middagsretter å diverse, for noen år siden. Og det første jeg gjorde når de kom på plass, var å kolidere rett i ei dør som ikke var lukket av en annen kunde, så jeg har en klump i halsen hvergang jeg går ved disse diskene, for jeg må jo ha middag å pålegg jeg å for å leve. Jeg ble skikkelig svimmel, så jeg handlet fort de varer jeg trengte å så betalte. men når jeg kom ut så måtte jeg bare sette meg ned på en benk å holde hendene over hodet en stund. Grøsser over dette den dag i dag. Dette løses enkelt ved å sette en eller to gule teipstriper på glassdørene, så ser jeg de. men de må være slik at jeg lett ser de. Gangfeltene er ikke market for jeg ser ikke disse sebrastripene som er der. Det ble lagt inn brosten i to forskjellige farger som markerer et gangfelt uten hvit mailng. nå er disse fargene utvasket så de er like etter det jeg kan se. hadde det vært hvit reflekterene maling som det vær før så hadde jeg sett de. kantene i sentrum er altfor høye, serlig den ved dnb å apoteket. Der har jeg stått nesten i spagat når det var vinter j, og det gjorde skikkelig vondt. Dette er eksempler på manglende prosektering å tillrettelegging av uteområder her i RIngebu Kommune.

Så jeg lurer til slutt, Stopper Norge på grunn av tilretteleging av bygg å uteområder bare for at syklister, funksjonshemmede å barnevognbrukere skal ha en lettere hverdag?

Husk!! Det er diskriminering å ikke tillrettelegge for alle!!

Skriv gjerne i kommentarfeltet hvis du mener noe i denne saken eller legg til noe du synes mangler i denne artikkelen.

Andeledes men ikke forskjellig.

17. mai under middagen fikk jeg høre noe om en venn å god arbeidkolega på dagsenteret. Om at han var forskellig fra oss andre på grunn av at han slet med sitt på skolen i sin tid. Da måtte jeg bryte samtalen de imellom for å si at han er flink til å arbeide på dagsenteret.  Men ble fort brutt med at det var det slik den gangen. Jeg ble taus å tenkte så det knaket i mitt hode å ble noe trist inne i meg selv. For jeg hater at folk kaller funksjonshemmede forskjellig fra folk flest, og det liker jeg aldri å høre selv fra mine nærmeste. Dette gjør meg vondt å da føler jeg at det går utover meg å. Etter å ha tenkt en lang stund så la jeg ut denne statusen på facebook å tweet på twitter om det. sitat: Er kalt forskjellig fordi jeg er funksjonshemmet sammen med en venn på selveste 17. Mai. #fælt. jeg er trist. Sitat slutt. Fikk kommentarer på det på facebook som ga meg god sympati. Det varmet litt. fikk en komnentar fra den som sa dette på facebook samme kvelden. Men jeg valgte å ignorere å slette den etter en liten skumlesing av den. Det gjorde jeg fordi jeg var trist. Men etter at det har gått noen dager å jeg har fått det litt på avstand, så tenkte jeg at dette må jeg blogge om.

Mange av funksjonshemmede hater å bli kalt forskjellig inkludert meg. Og det er mange såm også hater å bli kalt andeledes. Det gjorde å jeg. Jeg hater at noen sa at jeg er andeliedes å forskjellig. Men dette vurderes fortløpende i mitt hode. Og jeg har kommet frem til at Det å være andeledes er ikke så dumt alikevel. Men det å være forskjellig er et fy ord i mitt hode. Jeg klarer meg selv å det er bra. Jeg gjør ting på min måte. ofte fordi jeg må legge til rette for meg selv siden folk ikke gidder følge visse standarder eller ikke gidder å gå på kurs for å få vite om akkurat mine funksjonshemminger. Dette blir en del dobbelt arbeid fra meg. særlig på jobben har jeg erfart. Men hjemme er alt på skinner å jeg vaske å rydder. gjør regnskap. så jeg sitter ikke bare ved pcen å blogger å leser nerdesider.

Enkelte ting har jeg utelatt i bloggen med vilje siden dette var en privat samtale. Men jeg har et spørsmål til deg som ikke er funksjonshemmet.

Ville du like å bli kalt forskjellig hvis det gjalt deg?

Tenk over det å post et svar i kommentarfeltet nedenunder.

Har funksjonshemmede noen form for ytringsfrihet?

Dette spørsmålet har jeg stilt meg denne uken etter en runde med en skikkelig diskusjon på jobben angående vinterferie. Der jeg pratet med en annen bruker senere i et lite privat setting inne på graderoben. samtalen i seg selv vil jeg ikke gjengi, men denne samtalen hørte en av de ansatte på dagsenteret. han hørte når han stod utenfor gaderoben. jeg var ikke sint eller la ut om denne ansatte. men jeg sa en del ting som jeg ikke angre på i det heletatt. Det handlet om vinterferien. der jeg sa at nå mister vi vinterferien vår, men der tok jeg feil. Etter denne seansen måtte jeg stå skolerett over denne ansatte.  Han klarte etter en del fisking å få meg til å si unskyld. Men denne unskyldngen var falsk.

Etter dette har jeg undret å undret. Ofte i slike sitiuasjoner føler jeg at jeg ikke får ytre meg sånn som jeg bør eller vil. Jeg har en del begrensninger som også du har. og da går det som oftes bra. Men altid klarer jeg plumpe uti det når meningene kommer fult å jeg må stå skolerett som i denne nevnte hendelsen. jeg leter å leter etter ordene for å ro det hele i land og det er ikke morsomt når jeg må stå skolerett for meningene mine. Jeg liker å si det rett ut, og da tar jeg de konsikvensene det måtte medføre.

Jeg trodde det er lett å ytre seg i et så fritt land som Norge som er så demokratisk av seg. Men kanskje reglene gjelder for deg å alle som er funksjonsfriske og ikke har begrensninger, Men jeg mener at vi som funksjonshemmede skal få ytre seg om ting når det  gjelder saker som vi er opptatt av. Eller er det denne taushetsplikten som er med i spillet. Den kan vøre slitsom til tider. Men kan værer god å ha.

Å ytre seg er en del av mitt liv. Si det jeg mener om ting å tang, Det behøves ikke bare å handle om all verdens nyheter. Men jeg liker å ytre meg om rettigheter og ting rundt meg, slik at det kan bli bedre. Å ytre seg er en del av roy’s blogg og ytring er viktig.

Har du noen synspunkter så skriv i kommentarfeltet. Og bruk #roysblogg på twitter hvis du vil kommentere dette innlegget. Det hadde vært fint om du er med i debatten. Har du en funksjonshemming og har det samme problemet som meg, ikke nøl med skrive.