Et lite pip fra meg, hvis jeg får lov.

Jeg har ikke blogget på lenge. Og jeg har ikke hatt noe lyst til å skrive. Dette helt siden ytringsfriheten min ble brutt for noen uker siden da jeg ville si en kommentar til en sak på jobb. Jeg var så sint inni meg så det kokte og jeg la ut en status på fb og tweet på tvitter om akkurat dette. Ingen på jobb merket det for jeg holder ting for meg selv inne i det rare hodet mitt. slik at jeg ikke ødelegger arbeidsdagen for de andre brukerne på dagsenteret. Men som sagt så kom det mange støtteerklæringer til meg som kommentar på fb, som varmet godt. Så senere på kvelden måtte jeg bare ta å provosere litt å la ut en status der jeg er fæl å stygg. Der også fikk jeg noen støtteerklæringer som jeg satte stor pris på. Men det skulle jeg ikke ha gjort, for avdelingssjefen min hadde lest begge to statusene og på jobb noen dager senere ble jeg kalt inn på kontoret for å stå skolerett å forklare meg. Det å stå skolerett har jeg opplevd før. så det var bare å begynne å forklare seg om hvorfor jeg skrev disse statusene, og jeg forklarte saken og forhandlet litt slik at jeg skulle prøve å ungå disse to statusene. Som sagt før så er ytringsfrihet viktig for meg som blogger å twitrer og jeg skriver om det som har skjedd i hverdagen min. Men når folk klarer så godt å ta fra meg ytrinsfriheten, så ble jeg enda mere sur å sint så jeg begynte å stramme inn på hvem som kan bli venn av meg på facebook. Som en liten hevn slettet jeg avdelingssjefen som venn fra vennelista mi, samtidig som jeg blokkerte personen til å kontakte meg igjen via fb. Dette gjorde jeg med flere av de som jeg hadde lignende forhold ved. Og annonserte det på fb at jeg ryddet i vennelista mi og at flere kunne være i fare for å bli slettet å blokkert fra lista hvis jeg fant grunn til det. Etter dette så er ikke fb profilen min helt  offentlig lenger, men det skal være en liten stund slik at det blir lettere å sile ut folk som jeg ikke vil ha på lista mi når de tar kontakt. Så det går litt utover dere som har lyst til å se på min private profil og se hva jeg er opptatt av i hverdagen. Bloggen skal også gjennomgåes og stramme inn på hvem som kan lese denne bloggen siden ikke folk tåler at jeg kan få lov til å ytre meg slik som jeg føler meg. Det samme skal jeg prøve på med tvitter, men det tror jeg blir litt vanskeligere. så dessuten har jeg nå ferie og da er det sikkert ikke så mye blogging fremover de neste ukene. men jeg skal blogge igjen men ikke så ofte som det var en periode, for jeg har ikke så mye å skrive om. Så jeg ønsker alle en god ferie. å legger ut et bilde av meg ved blindeskolen jeg gikk på for snart 19 år siden. For jeg var en liten tur i Oslo i helgen og da var jeg en liten tur dit for å se litt. Ønsker alle en god ferie.

                                         (c) Roy Bjørnesset

Ytringsfrihet på sosiale medier.

Jeg leste denne artikkelen fra vg i dag om at noen elever fikk twitter-refs. Og jeg lurer på er det ikke lov til å ytre seg på twitter eller facebook når man harlyst til å si noe man syns er urett eller om det er bra eller dårlig. Det har jeg undret på lenge etter at jeg å fikk refs etter at jeg skrev en status som arbeidsgiveren min fikk se på facebook på min profil. jeg er jo som sagt synshemmet og irriterte meg over at arbeidsgiveren min ikke gadd å tilrettelegge skikkelig med godt lys, noe jeg faktiisk har krav på ifølge nav. Jeg jobbet med å få iorden en slik tilretteleggning av diverse poster på jobben der jeg jobber ved ofte. jeg prate med de og dette gjorde jeg flere ganger utover høsten. Men så til slutt så skrev jeg på twitter å facebook om dette. vil ikke gjengi tweeten her. Men hvis du er nyskjerrig så får du søke opp den tweetposten selv. Noen dager gikk å jeg fikk beskjed om å komme på kontoret der jeg måtte som sagt stå skolerett. og forklare meg med om akkurat denne statusen. jeg forklarte meg grundig og sa i fra om at statusen vil bli slettet fra facebook. og det gjorde jeg. Men tweeten på twitter har jeg ikke slettet, for jeg angrer ikke på dette. selv om jeg da også måtte si en unskyldning som igjen var falsk, for jeg står enda eng gang fast ved det jeg skrev å sa.

Derfor føler jeg at ytringsfriheten er brutt enda en gang selv om denne hendelsem med meg ikke er blitt skrevet om i bloggen før nå. og det skjedde lenge før denne hendelsen. 

Så lenge man har de sosiale antennene i orden som når du møter den vanlige mann i gata, og snaker til denne personen, så er man forsiktig og har sine begrensinger i orden. Og sånn skal man oppføre seg på sosiale media som bloggen å facebook pluss twitter.

som sagt så liker jeg ytre meg om ting å tang. og jeg har hatt mange tanker om akkurat dette i odet denne uken. Men jeg kommer til å ytre meg så lenge jeg lever både på nett å i verdenen forøvrig. Så lenge jeg prøver å holde meg innen loven så skal det gå bra. Men folk må tåle at jeg skriver litt å mener litt med en liten form for en reaksjon.

Det ser ut til at dette er jammen meg en liten serie om akkurat ytringsfrihet å meg. se de neste innleggene under for mere det.

Har funksjonshemmede noen form for ytringsfrihet?

Dette spørsmålet har jeg stilt meg denne uken etter en runde med en skikkelig diskusjon på jobben angående vinterferie. Der jeg pratet med en annen bruker senere i et lite privat setting inne på graderoben. samtalen i seg selv vil jeg ikke gjengi, men denne samtalen hørte en av de ansatte på dagsenteret. han hørte når han stod utenfor gaderoben. jeg var ikke sint eller la ut om denne ansatte. men jeg sa en del ting som jeg ikke angre på i det heletatt. Det handlet om vinterferien. der jeg sa at nå mister vi vinterferien vår, men der tok jeg feil. Etter denne seansen måtte jeg stå skolerett over denne ansatte.  Han klarte etter en del fisking å få meg til å si unskyld. Men denne unskyldngen var falsk.

Etter dette har jeg undret å undret. Ofte i slike sitiuasjoner føler jeg at jeg ikke får ytre meg sånn som jeg bør eller vil. Jeg har en del begrensninger som også du har. og da går det som oftes bra. Men altid klarer jeg plumpe uti det når meningene kommer fult å jeg må stå skolerett som i denne nevnte hendelsen. jeg leter å leter etter ordene for å ro det hele i land og det er ikke morsomt når jeg må stå skolerett for meningene mine. Jeg liker å si det rett ut, og da tar jeg de konsikvensene det måtte medføre.

Jeg trodde det er lett å ytre seg i et så fritt land som Norge som er så demokratisk av seg. Men kanskje reglene gjelder for deg å alle som er funksjonsfriske og ikke har begrensninger, Men jeg mener at vi som funksjonshemmede skal få ytre seg om ting når det  gjelder saker som vi er opptatt av. Eller er det denne taushetsplikten som er med i spillet. Den kan vøre slitsom til tider. Men kan værer god å ha.

Å ytre seg er en del av mitt liv. Si det jeg mener om ting å tang, Det behøves ikke bare å handle om all verdens nyheter. Men jeg liker å ytre meg om rettigheter og ting rundt meg, slik at det kan bli bedre. Å ytre seg er en del av roy’s blogg og ytring er viktig.

Har du noen synspunkter så skriv i kommentarfeltet. Og bruk #roysblogg på twitter hvis du vil kommentere dette innlegget. Det hadde vært fint om du er med i debatten. Har du en funksjonshemming og har det samme problemet som meg, ikke nøl med skrive.