Jeg var ute en tur for å handle inn for helgen, og når jeg skulle gå hjem igjen fra butikken så opplevde jeg nesten å bli påkjørt av en syklist. Syklisten kom fort så jeg merket ikke at syklisten var der. Jeg skulle over veien som vanlig og der var det ikke noe gangfelt. Måtte vente på en bil som skulle pasere forbi meg og så sjekket jeg om det var klart. Men når jeg var midt i veien kom syklisten så fort at jeg ikke rakk verken å se eller høre at den kom. Så jeg måtte stoppe midt i veibanen får å slippe den fram. Det var ekkelt syns jeg. For når man er synshemmet er det ekstra viktig å passe på i trafikken når man går uten ledsager. Heldigvis har jeg med meg en hvit stav for å markere at jeg er synshemmet, men det er ikke alle som respekterer den slags nå til dags. Dette gjelder bilister og syklister og gående som tror de er de eneste her på jorden. slik merket jeg det. Jeg har også et lite hørselstap som gjør at det er mye støy ute er det vanskelig å høre når noen kommer bakfra med sykkel eller går bak meg. En slik episode hadde jeg i går da syklisten kom bakfra og svingte noen meter framfor meg uten å gi beskjed med verken stemmen eller ringeklokke at nå er jeg rett bak deg. sånt liker jeg ikke når jeg vil klare meg som best ute sammen med alle andre, så jeg har altid lært at man skal ta hensyn til hverandre i trafikken, og det blir ikke fulgt mener jeg. I sånne tilfeller gruer jeg meg til å gå ut. Men jeg syns det er viktig å komme seg ut på en liten gåtur av og til. Derfor er min oppfordring til alle VIS HENSYN I TRAFIKKEN!!
fredag 28. mai 2010
fredag 9. april 2010
Hvorfor er det ingen som stoler på meg?
Dette spørsmålet stiller jeg ofte når noen spør meg om ting de har spurt om før. I dag fikk jeg et sånt spørsmål for endte gang. Hvem er det som ordner medisinen for deg. Jeg svarer som vanlig at det er meg som gjør det og liker godt å ha orden på det selv. Det er bra det at de vil at jeg skal ha det bra og ikke ha noen epilepsianfall. Men jeg beviser jo det selv når jeg nesten ikke har anfall og tar medisinen min til faste tider. Ofte er det folk fra hjemmetjenesten og folk i kommunen som spørr sånt. Det er bare godt ment sier de hver gang. Det skjønner jeg jo, Men jeg vil styre livet mitt selv, selv om jeg er funksjonshemmet. Det hender at jeg får spørsmål om jeg har nok hjelp i hjemmet, og svarer høflig tilbake at det har jeg. Ofte får jeg spørsmål om hjelp også på butikken, men der også klarer jeg meg kjempebra. Da lurer jeg på om det er noe vits i å ha sånne tjenester. Jeg er opptatt av at brukeren skal styre livet sitt selv, og Ingen fra komune/fylket. Det er en del folk som er innom meg, og da er det ikke lett å huske hva man har svart. Så det hender at jeg spør meg selv “er det så lurt å ha en slik tjeneste for meg?” Mange ganger tar jeg opp dette temaet med den jeg stoler mest på, Men da blir jeg av og til litt forvirret. Dette jeg har tatt opp nå syns jeg er nesten på kanten til Diskrinering av meg. Er det noen som har opplevd noe lignende så post en kommentar. Eller du har noen andre synspunkter på dette innlegget så er det bare å poste en kommentar.