Når tankene tar overhånd.

I dag hadde jeg noe i hodet mitt når det gjelder gode minner fra fortiden, og det er jo bra. Men enkelte ganger så tar de såpas overhånd at de er vanskelig å få de ut. Dette gjelder fra den tiden jeg var ett år på blindeskole for å lære. Pluss å være sammen med gode venner som hadde samme diagnose som meg. Det å være sammen med likesinnede er altid godt.  Men ofte får jeg disse tankene i hodet at det var godt å være på en slik institusjon, Og jeg savner det skikkelig enkelte dager. Det å være på et trygt å bra sted der alle er like og ikke hverdagens mas og det å være integrert i lokalsanfunnet, Noe som ikke fantes for runt ca 30 år siden, da alle ble sendt til lignende skoler etter diagnose de har. Det å være intregrert er kjempefint men skikkelig utfordrene og krevende de dager når disse tankene ruller å man kjenner man blir skikkelig deprimert. I dag var denne lengselen til å komme til et slik sted veldig stor for min del. Og det hender ofte når jobben på dagsenteret er tøff, og man har lite å stille opp med. Det å være på dagsenter er en liten institusjon i seg selv for vi som har en funksjonsnedsettelse eller en funksjonshemming som jeg kaller det. Ofte er de som jobber på sånne dagsenter har liten kompetanse på akkuratt mine tre diagnoser. De mener å ha god kunskap, men vil ha kunskap om flere diagnoser slik at de kan hjelpe flere som hvil ha noe å gå til for å få til en slags mestring i hverdagen. Og det gjør at jeg tenker at det er lurt å få igjen sånne institusjoner for hver diagnose igjen uten å stigmatisere den. Den som vil inn igjen til en slik institusjon igjen må få lov til det, hvis brukeren vil det. Eller vil være integrert i sine lokal sanfun slik som det er nå, for det må ikke være noe form for tvang som det var før. På sånne steder hadde personale god kompetanse på fagfelte noe jeg merker de ikke har nå for tiden. Derfor er disse tankene vonde å få bort, selv om tankene er fra den tiden jeg hadde det kjempe godt og formet mitt liv videre i denne integrerte hverdagen jeg har nå. Disse tankene de kommer igjen om noen dager eller uker hvem vet, og det vet ikke jeg heller før de kommer å river hele opp igjen.